Mariam Saleh :
Dette er en interessant problemstilling som fikk relevans i vår tidsalder, og ikke før. Originalt så var lesing ansett som en kunst som veldig få var rustet for, men etter hvert ble lesing gjort til et krav for konfirmasjon og folkelig lesestoff ble mer og mer tilgjengelig. Går vi mye lenger frem i tid så har det vært en ferdighet som er forventet hos alle, men med en nivåforskjell per hver enkelt leser. Der en person feks. kun leser tegneserier, en annen person kjærlighetsromaner, og en tredjeperson tungt pensum, vil de alle besitte ulike ferdigheter som et resultat av lesing. Den som leser kjærlighetsromaner vil kanskje ha trent opp en mer aktiv fantasi og visuell forestilling av det de leser, mens den som leser mer pensum vil kanskje være flink til å abstrahere orddefinisjoner fortløpende og ha et bredere vokabular innenfor sin nisje. Begge er ferdigheter som kan opparbeides, og som krever tid og initiativ. For 20 år tilbake ville det å lese en bok som var veldig vanskelig å forstå gjøres mer tilnærmelig gjennom det å lese bokanalyser/anmeldelser, eller til og med diskusjonsforum, en annen vei å gå kunne vært å sende en mail til noen som vet. Man kunne også ha begått seg på å lese den flere ganger, eller sammen med noen andre for å diskutere begreper eller budskap i boka. Det har seg slik at man kan utfordre seg selv med å lese vanskeligere bøker enn man pleier, men med tilnærminger som ikke fremskynner prosessen kunstig, eller som krenker forfatterens verk. Håper dette hjelper enten deg eller noen andre i kommentarfeltet med å senke skuldrene, for vi må ikke skjønne alt vi leser den første gangen eller på egenhånd.
2026-09-26 18:01:55